Pronomen er ordene vi bruker når vi snakker om noen. For eksempel hun, han, jeg, du osv. De siste årene har det vært mye snakk om pronomener og folk som bruker dem annerledes.
Fordi vi ikke har to forskjellige ord på norsk, blir ofte biologisk kjønn og kjønnsidentitet blandet. Det finnes nemlig to kategorier innen kjønn: en som forteller oss om en persons biologi, altså kromosomer, hormoner, indre og ytre kroppslige egenskaper.
Den andre handler om identitet. Når vi bruker pronomen, refererer vi til en persons identitet ikke kropp. De siste årene har det bevisstheten vår økt om at det finnes flere identiteter enn gutt og jente, og dermed er det noen som bruker hen eller de og dem.
Hvorfor skal vi bry oss om andre sine identiteter? Svaret finner du ved å ta bort de to siste ordene i den setningen: hvorfor skal du bry deg om andre? Det er nemlig det dette handler om. Å bry seg og vise respekt for andre. Når du bruker noens pronomen viser du at du ser dem som en person, med et sinn og et hjerte ikke bare hvordan kroppen deres er bygget opp. Det kan være vanskelig og forstå eller relatere til det noen andre føler, men det fine er at vi trenger ikke å forstå eller til og med være enig, alt vi trenger å gjøre er å vise respekt og empati.
Du har kanskje lagt merke til at mange bruker pronomen på LinkedIn, Instagram og andre sosiale medier. Det er lett å sette opp i profilinnstillingene dine hvis du ønsker at de skal være synlige. Dette er en veldig fin måte å vise inkludering og at du er oppmerksom på at pronomen kommer i flere versjoner.
Noen har også problemer med det grammatiske. De mener at de/dem er grammatisk ukorrekt og bruk av hen kjenns kunstig og tungvint fordi vi er mer vant til å bruke hun eller han, eller fordi ordet ikke er en del av språket vårt. Faktum er at hen ble intatt i norsk rettskrivingsnorm i juni 2022, altså for ikke så lenge siden, men ordet er godkjent og korrekt. Pronomnene de/dem, som vi bruker når vi snakker om flere personer, kan også brukes som entall og fortsat være grammatisk korrekt, som f.eks. i setningen: Noen har mistet lommeboken sin, jeg håper de finner den. Man må også huske at språk endrer seg og der vi tidligere brukte De-form til alle vi ikke kjente, føles det nå kunstig og distanserende.
Uansett hva du tenker om pronomen trenger det ikke være vanskelig å respektere andres identitet. Et godt sted å starte er å bruke riktig pronomen, spørre hvis du er i tvil, og være oppmerksom på at det er andre alternativer enn de binære hun og han.
I Cegal har vi to drivere for oppmerksomheten rundt bruk av pronomen. Den ene er knyttet til verdiene våre, særlig verdien inkluderende. Den andre er måten vi jobber med bærekraft og sosialt ansvar. Mangfold, rettferdighet, inkludering og tilhørighet er nøkkelord i vårt arbeid med sosialt ansvar. Vi er også opptatt av inkluderende språk gjennom bruk av kjønnsnøytrale pronomen og andre språkverktøy.