Syretester seg selv for å finne ut om han er god til å lede andre
Karriere360 omtalte nylig vår CEO Dagfinn Ringås i sommerintervjuet. Til høsten skal han være mentor for unge, kvinnelige ledere som vil ta karrieresteg. I intervjuet deler han noen av sine tips.
Les et utdrag fra intervjuet:
– Hvorfor er du mentor, og hva kan du bidra med av kompetanse?
– Jeg brenner for mangfold, liker å dele og har ikke minst veldig god erfaring fra tidligere om at man ofte lærer vel så mye av sine elever som man lærer bort selv.
– Når du ser nye ledere i aksjon, hva ser du er vanlige nybegynnerfeil?
– En klassiker er vel at det tar litt tid å innse at man som leder blir vurdert på prestasjonene til folkene sine, og ikke det man gjør selv. Mange kan henge litt igjen i et sterkt ønske om å levere og prestere sterkt selv, og blir derfor hengende fast i «hamsterhjuloppgaver», der de baler med å skalere seg selv gjennom å få på plass og utvikle andre.
"Verste opplevelse er når jeg har sett drita gode folk mislykkes fordi jeg har satt de i feil rolle, i feil kontekst, på feil tidspunkt. Det gjør vondt å tenke på."
Dagfinn Ringås
– Jeg tror det er en god syretest å kjenne litt på den indre følelsen når du ser en i teamet ditt skinne. Skulle du ønske det var deg, føler du deg truet eller blir du oppriktig stolt og glad? Den dagen du faktisk føler det siste, har du kommet et godt stykke på vei mot å lede andre.
– Kan du fortelle om en feil du har gjort, som du har lært av i ettertid?
– Uff, her er det fryktelig mye å ta av. Jeg gjør feil hver eneste uke, men jeg tror at jeg i sum har gjort mer riktig enn feil.
– En stor og viktig læring har vært rundt viktigheten av å applisere ulik ledelse på ulike profiler. På fagspråket heter det situasjonsbestemt ledelse, som handler om å ikke bare dure på i samme spor, men faktisk tilpasse lederstil, coaching og kommunikasjon til ulike individer, avhengig av hvem de er, kontekst, erfaring og kulturell bakgrunn.
– I starten av min lederkarriere tenkte jeg nok litt sånn «vær den lederen du selv vil ha mot alle», men det har skjært seg skikkelig noen ganger. Folk er forskjellige og både trenger og forventer veldig forskjellige ting av lederen for å prestere bra.
– En annen feil jeg har gjort er å tenke at bare jeg får tak i akkurat hun eller han «stjernespilleren» så kan vedkommende gjøre hva som helst. Sånn fungerer det ikke. Det holder ikke å få gode folk ombord, du må få de i rett posisjon på banen og de må fungere med resten av laget.
– Noen av mine verste opplevelser som leder har jeg hatt når jeg har sett drita gode folk jeg er glad i mislykkes fordi jeg har satt de i feil rolle, i feil kontekst på feil tidspunkt. Det gjør vondt å tenke på selv nå ganske lenge etterpå.
– Fortell om noe du har gjort som leder som du er stolt av, og vil trekke fram?
– Jeg blir veldig stolt når jeg ser folk som har jobbet i mine team vokse opp til å bli både dyktige og profilerte ledere. Noen kommer tilbake for å jobbe med meg, andre får seg veldig kule lederjobber rundt omkring og noen ender jeg sikkert selv opp med å jobbe for en vakker dag. Det er dritkult å lese at Kristine Bjørnstad blir ny administrerende i Making Waves. Kristine har alltid vært råflink, og har all æren for det selv, men jeg blir likevel litt stolt.
– I tillegg er jeg faktisk veldig stolt av det vi har fått til i SYSCO, der en blanding av gründere og nye ledere sammen har greid å sette en ny retning både på selskapet og vår identitet, uten å tråkke hverandre på tærne. Det er ikke så lett, men det har vi fått til og resultatet er at vi vokser så det suser.
"Å holde karrieredrømmene for seg selv er ikke spesielt karrierefremmende."
Dagfinn Ringås
– Ser du at unge ledere under 40 er annerledes enn generasjonen over seg på noen måte?
– Både ja og nei. Jeg opplever mange unge ledere som utrolig reflekterte og smarte. Samtidig har kanskje enkelte unge ledere «litt for hastverk med å bli leder og enda mer hastverk med å bli toppleder».
– Det er bra med ambisjon, men ledelse handler at the end of the day om summen av det man har lært på skolen, det man har i topplokket og det man har erfart. Det siste går det ikke an å tilegne seg uten tid, og enkelte ting må man rett og slett ha erfart, ofte flere ganger.
– Et eksempel er en ung, fremadstormende leder jeg hadde i mitt team for noen år siden. Hun var utrolig smart og dyktig, og hadde avansert superraskt i karrieren. En av de tingene jeg jobbet med å coache henne på var «executive maturity», som er et litt ullent tema, men som handler om nettopp dette med at noen ting bare tar tid. (Begrepet innebærer blant annet å kunne håndtere følelser i stressede stiuasjoner, journ. anm.)
– Etter en en-til-en på temaet gikk hun hjem, leste en lang artikkel om executive maturity og meldte tilbake dagen etter at hun «etter å ha lest artikkelen nå forstod hva det handlet om, og kunne bekrefte at hun var executively mature». I rest my case...
– Hvis det er kun et godt råd du vil gi til de du er mentor for, hva ville det vært?
– Hvis jeg må begrense meg til ett råd må det bli å tenke gjennom, og være åpen på hva du vil til folk rundt deg. Hvilken rolle, jobb eller utgave av deg selv ønsker du nedi veien? Hvis folk rundt deg vet det, er det mye enklere å både coache og hjelpe, og til og med kanskje tipse noen om navnet ditt når muligheter dukker opp. Å holde karrieredrømmene for seg selv er ikke spesielt karrierefremmende.
– Hvem er ditt forbilde/mentor?
– Jeg har vært så heldig å ha veldig mange gode ledere og mentorer i min karriere, og jeg har lært forskjellige ting av de alle. I de første årene mine i Super Office hadde jeg dog en fantastisk leder som heter Hilde Dvergsdal. Hun var tøff, men samtidig helt magisk med folk.
– I tillegg var jeg så heldig å få jobbe med Erik Bertrand Larssen i flere år. Han kan mye mer enn å «bare gunne på» og lærte meg veldig mye om å sette ting i perspektiv, takle stress bedre og jobbe med små detaljer i lederskapet mitt.