Datasentre som driver kunstig intelligens er sultne på energi. En forespørsel til ChatGPT krever omtrent fem ganger så mye elektrisitet som et vanlig Google-søk. Dette setter et enormt press på strømnettet, som allerede sliter med å holde tritt med den økende etterspørselen etter ren energi. Mens avanserte AI-brikker står bak denne veksten, kan det også være en drivkraft for å sette fart i utviklingen av bærekraftige energiløsninger.
For å møte det økende behovet for stabil og pålitelig elektrisitet, må vi tenke nytt om hvordan strømmen produseres og distribueres. Alternativet er ikke å falle tilbake på gamle løsninger som fossilt brensel, som i beste fall bare vil utsette problemet.
Klimaendringene er allerede en pågående trussel, og værrelaterte strømavbrudd er en økende utfordring. Det er derfor viktig å utnytte AIs behov for krafttetthet til å stimulere en ny tid preget av ren energi. AI og rene energiteknologier må jobbe sammen for å få fart på utviklingen. For eksempel kan AI bidra til raskere forskning på nye materialer for fornybar energi og gjøre dagens energianlegg mer effektive. Ved å bruke AI til å finne og utvikle nye energikilder, som geotermisk energi, kan vi både kutte kostnader og få ren energi ut på markedet raskere.
Kina har allerede etablert seg som en leder innen det grønne skiftet. Landet har raskt bygget ut store mengder fornybar energi, inkludert sol og vind, og satser tungt på kjernekraft. I løpet av de siste ti årene har Kina tatt i bruk 37 atomkraftverk, mens USA har lagt til bare to. I 2023 installerte også Kina flere solcellepaneler på ett år enn det USA har gjort til sammen noensinne. Dette setter en høy standard for hva som skal til for å være en ledende aktør innen fremtidens energimarked.
Denne utviklingen gir Kina et fortrinn i den geopolitiske kampen om AI. Tilgang til pålitelig kraft er en kritisk faktor for hvor AI-infrastruktur vil plasseres i fremtiden. Land som investerer tungt i å bygge ut ren energi i dag, vil ikke bare ha fordelen av tilgang til nødvendig kraft, men vil også tiltrekke seg AI-baserte virksomheter og teknologiutvikling.
For å møte behovene til AI-datasentre, som krever kontinuerlig strømforsyning 24/7, må vi tenke nytt om hvilke energikilder vi bruker. Det handler om å bygge ut nye teknologier som kan levere kraft i stor skala på en stabil måte. Avansert kjernekraft og neste generasjons geotermisk energi er eksempler på teknologier som kan tilpasses AIs behov for konsentrert kraft.
Disse løsningene gir muligheten til å produsere betydelige mengder energi på små arealer, og er fleksible nok til å kunne rulles ut raskt. Det er også nødvendig å oppgradere strømnettet, som i mange land fortsatt er bygget for å møte behovene i det 20. århundre.
Dette inkluderer ny kjøleteknologi for datasentre, høyteknologiske overføringslinjer, og moderne transformatorer som kan håndtere store mengder elektrisitet effektivt. Ved å modernisere infrastrukturen kan vi sikre at AI-datasentre får tilgang til den strømmen de trenger uten å måtte gå på kompromiss med klimamålene.
For å vinne fremtidens teknologikappløp må vi innse at kampen om AI også handler om energi. Ved å satse på nye løsninger, oppgradere infrastrukturen og støtte innovasjon, kan vi sørge for at AI ikke bare driver teknologisk utvikling, men også bidrar til en grønnere fremtid. Det er på tide å legge grunnlaget for en energi-revolusjon – ikke bare for miljøets skyld, men også for å sikre økonomisk konkurransekraft i det 21. århundre.