“Mer av alt – raskere” er tittelen på NOU 2023:3 – Energikommisjonens rapport. Den gir et kraftfullt anslag på tilstanden i kraftbransjen og utfordringene aktørene står overfor den nærmeste tiden:
Vi er i en situasjon som krever at vi handler raskt. Retningen er allerede satt gjennom klimamål og et ønske om oppbygging av ny grønn industri. Dette tilsier økt elektrifisering, økt kraftforbruk og ny fornybar kraftproduksjon. Vi har det siste året sett katastrofale konsekvenser av klimaendringene både ute og hjemme, og vi har sett hvordan den geopolitiske situasjonen skaper stor usikkerhet.
Fra rapporten: Mer av alt - raskere
Mange faktorer påvirker kraftbransjen i dag og krever store endringer og investeringer de kommende årene. Overordnet peker fire store trender seg ut:
Etterspørselen etter elektrisk energi er i sterk vekst. Veksten drives av elektrifiseringen av samfunnet, blant annet elektrifiseringen av transport, industriell omstilling, økt behov for strøm til datakraft og digitale tjenester og det grønne skiftet. Samtidig har mange kraftprodusenter og nettselskaper eldre infrastruktur, både teknisk og teknologisk, som ikke er tilpasset økte produksjonskrav. Kraftbransjen, som dels er preget av en aldrende infrastruktur, både teknisk og teknologisk, sliter med å møte den økende etterspørselen. Køen for tilknytning til strømnettet er rekordlang.
Majoriteten av den eksisterende infrastrukturen er designet for en tid hvor kraften kom fra (store) vannkraftverk som leverte til byer og tettsteder og sildret videre derfra til enden av veien, så å si. I dag er situasjonen annerledes, og vi ser en økning både i mengden distribuert kraftproduksjon og mengden uregulerbar produksjon, som for eksempel fra sol og vind. Det, kombinert med økt forbruk og nye forbruksmønstre, øker kompleksiteten og krever mer innsikt for flere av aktørene. Balansen mellom å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, samtidig som man skal ta de riktige investeringsbeslutningene, krever smartere løsninger og prosesser. Strømnettet må tilpasses en ny virkelighet med større dynamikk mellom inn- og uttak og flere aktører som både kjøper og tilbyr kraft. “Dynamiske tilstander” med fleksibilitetsmarkeder, tilknytning med vilkår, dynamisk kapasitet og 15-minuttersavregning, er i ferd å bli den nye normalen.
I likhet med resten av verden, treffer økte kostnader og økte krav om effektivitet kraftbransjen. Bransjen har tradisjonelt hatt stabile og relativt forutsigbare økonomiske rammevilkår, men rammes nå av volatile kraftpriser, lange leveringstider på teknisk utstyr og strengere reguleringskrav. Fusjoner og oppkjøp fører til større aktører som jakter på skaleringsgevinster, men omorganisering, endringer og teknisk gjeld gir utfordringer. Å holde hjulene i gang i daglig drift, samtidig som man skal innovere og hente gevinster ved å ta i bruk ny teknologi skaper hodepine for flere aktører.
4. Forsyningssikkerhet og trusler
Kraftforsyning er kritisk infrastruktur i dagens samfunn. Forsvinner strømmen risikerer vi å miste sentrale kommunikasjon og IT-systemer, helsetjenester, sikkerhetstjenester, viktige deler av transportsystemene og mye, mye mer. Det stiller store krav til en stabil strømforsyning og til systemene som skal sikre infrastrukturen. Internasjonal uro, digital krigføring og mer avanserte cyberkriminelle er del av et alvorlig og komplekst trusselbilde. Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet står nasjonale aktører bak avanserte cyberangrep mot nasjonal infrastruktur.
Klimamål, grønn vekst og teknologisk utvikling legger rammene for utviklingen i energibruken. I “Mer av alt – raskere” understrekes nødvendigheten av behovet for å gjøre store endringer i bransjen raskt: “Skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft. Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før. Vi kan gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år. Vi må få opp produksjonen, og vi må øke nettkapasiteten for å få kraften frem. I Norge vil vi få et betydelig større innslag av uregulerbar kraft, som sol og vind.”
Samtidig som kraftbransjen skal øke produksjonen og distribuere mer kraft, understreker Energikommisjonen at kraftsystemet må bli mer robust. Vi trenger “et system som kan takle kriser i en verden med mer uregulerbar kraft både hos oss og våre naboland, og sannsynligvis med større usikkerhet i årene som er foran oss enn det vi har sett de siste tretti årene.”
Økt kraftproduksjon vil kreve at produsentene må jobbe på nye måter og bli mer effektive. Økt distribusjon og et mye “større innslag av uregulerbar kraft” i strømnettet gjør at nettet må utnyttes bedre og på nye måter. Samtidig skal hele kraftsystemet bli mer robust og sikrere. Om ikke forutsetningene over var vanskelige nok – dagens og morgendagens krav om effektivisering, fleksibilitet og digitalisering treffer en bransje med lang historie, gammel teknologi og eldre, forretningskritiske IT-løsninger og teknisk gjeld.
Digitalisering, IT-strategi og teknologivalg kan spille en sentral rolle om kraftbransjen skal møte endringene som kommer – spesielt om man skal innfri behovet om å gjøre “mer av alt – raskere”. Også Energikommisjonen understreker at digitalisering er nødvendig: Vi må videreutvikle helheten i energisystemet og varmesystemene. Vi må få til smart energibruk, som er mer energieffektiv, mer digital, mer fleksibel og responderer på pris.
Kraftbransjen står ved et veiskille der de riktige teknologiske valgene kan bidra til at strømnettet klargjøres for fremtidens behov for å distribuere mer uregulerbar kraft og håndtere nye forbruksmønstre og industrielle behov.
Riktig IT-strategi og teknologi kan være forskjellen på om vi lykkes med å nå klimamålene, det grønne skiftet og den industrielle omstillingen vi står overfor.